RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: [email protected]
www.relis.no
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.
RELIS database 2020; spm.nr. 7976, RELIS Midt-Norge
Publisert: 25.02.2020
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.
SPØRSMÅL:
Kan hydroksyklorokin (Plaquenil) være et egnet legemiddel for å forebygge og eventuelt behandle tidlig fase av infeksjon med det nyoppdagede koronaviruset (SARs-CoV-2)? Kan man si noe ut fra hva som foreligger av studier på infeksjoner forårsaket av lignende koronavirus slik som Midtøsten respirasjonssyndrom (MERS) og alvorlig akutt respirasjonssyndrom (SARS)? Hva ville i så fall være en relevant dosering? Kan hydroksyklorokin være et aktuelt legemiddel ved kjent eksponering/eksponeringsrisiko, for helsepersonell og andre?
SVAR:
Det er per i dag ingen spesifikk behandling eller vaksine mot luftveissykdom forårsaket av CoV (1-4). Symptomlindrende behandling er hjørnestenen i behandling for alle pasienter inkludert de som er bekreftet med SARS, MERS eller infeksjon med SARS-CoV-2 (COVID-19). Klorokin, et mye brukt legemiddel mot malaria og autoimmun sykdom, er blitt foreslått som et potensielt bredspektret antiviralt medikament. Klorokinanaloger angis å blokkere virusinfeksjon ved å øke endosomal pH som kreves for fusjon mellom virus og cellen, i tillegg til å interferere med glykosyleringen av cellulære reseptorer av SARS-CoV (5-7).
Tross enkelte lovende funn i in-vitro studier finnes det på nåværende tidspunkt ingen tilgjengelige data fra hverken observasjons- eller randomiserte kontrollerte studier hos mennesker som støtter bruk av klorokinanaloger eller noen annen spesifikk farmakologisk behandling for pasienter med mistanke om COVID-19 eller pasienter bekreftet smittet med SARS-CoV-2 (1).
Både Folkehelseinstituttet, Verdens helseorganisasjon (WHO) og det europeiske smittevernbyrået (ECDC) oppdaterer kontinuerlig sine nettsider med informasjon om utbruddet av SARS-CoV-2. Flere av de store tidsskriftene, som BMJ, JAMA, The Lancet og New England Journal of Medicine legger også ut ny forskning på samlesider som oppdateres fortløpende og er åpent tilgjengelige i NOrge via Helsebiblioteket (7).
KONKLUSJON
Tross enkelte lovende funn i in-vitro studier finnes det på nåværende tidspunkt ingen tilgjengelige data fra hverken observasjons- eller randomiserte kontrollerte studier hos mennesker som støtter bruk av klorokin eller noen annen spesifikk farmakologisk behandling for pasienter med mistanke om COVID-19 eller pasienter bekreftet smittet med SARS-CoV-2.