Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: [email protected]
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2020; spm.nr. 7976, RELIS Midt-Norge

Publisert: 25.02.2020

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Behandling av koronavirus med hydroksyklorokin

Dato for henvendelse: 25.02.2020

RELIS database 2020; spm.nr. 7976, RELIS Midt-Norge.

SPØRSMÅL: Kan hydroksyklorokin (Plaquenil) være et egnet legemiddel for å forebygge og eventuelt behandle tidlig fase av infeksjon med det nyoppdagede koronaviruset (SARs-CoV-2)? Kan man si noe ut fra hva som foreligger av studier på infeksjoner forårsaket av lignende koronavirus slik som Midtøsten respirasjonssyndrom (MERS) og alvorlig akutt respirasjonssyndrom (SARS)? Hva ville i så fall være en relevant dosering? Kan hydroksyklorokin være et aktuelt legemiddel ved kjent eksponering/eksponeringsrisiko, for helsepersonell og andre?

SVAR: Det er per i dag ingen spesifikk behandling eller vaksine mot luftveissykdom forårsaket av CoV (1-4). Symptomlindrende behandling er hjørnestenen i behandling for alle pasienter inkludert de som er bekreftet med SARS, MERS eller infeksjon med SARS-CoV-2 (COVID-19). Klorokin, et mye brukt legemiddel mot malaria og autoimmun sykdom, er blitt foreslått som et potensielt bredspektret antiviralt medikament. Klorokinanaloger angis å blokkere virusinfeksjon ved å øke endosomal pH som kreves for fusjon mellom virus og cellen, i tillegg til å interferere med glykosyleringen av cellulære reseptorer av SARS-CoV (5-7).

Tross enkelte lovende funn i in-vitro studier finnes det på nåværende tidspunkt ingen tilgjengelige data fra hverken observasjons- eller randomiserte kontrollerte studier hos mennesker som støtter bruk av klorokinanaloger eller noen annen spesifikk farmakologisk behandling for pasienter med mistanke om COVID-19 eller pasienter bekreftet smittet med SARS-CoV-2 (1).

Både Folkehelseinstituttet, Verdens helseorganisasjon (WHO) og det europeiske smittevernbyrået (ECDC) oppdaterer kontinuerlig sine nettsider med informasjon om utbruddet av SARS-CoV-2. Flere av de store tidsskriftene, som BMJ, JAMA, The Lancet og New England Journal of Medicine legger også ut ny forskning på samlesider som oppdateres fortløpende og er åpent tilgjengelige i NOrge via Helsebiblioteket (7).

KONKLUSJON
Tross enkelte lovende funn i in-vitro studier finnes det på nåværende tidspunkt ingen tilgjengelige data fra hverken observasjons- eller randomiserte kontrollerte studier hos mennesker som støtter bruk av klorokin eller noen annen spesifikk farmakologisk behandling for pasienter med mistanke om COVID-19 eller pasienter bekreftet smittet med SARS-CoV-2.

Referanser
  1. 1. Centers of Disease Control and Prevention. Interim Clinical Guidance for Management of Patients with Confirmed 2019 Novel Coronavirus (SARS-CoV-2 ) Infection. https://www.cdc.gov/coronavirus/. (Sist oppdatert: 12. februar 2020).
  2. 2. Folkehelseinstituttet. Fakta om koronavirus (coronavirus). https://www.fhi.no/nettpub/ (Sist oppdatert: 14. februar 2020).
  3. 3. European Centre for Disease Prevention and Control. Factsheet for health professionals on Coronaviruses. https://www.ecdc.europa.eu/en/ (Sist oppdater: 30. januar 2020).
  4. 4. Verdens helseorganisasjon. Q&A on coronaviruses (COVID-19). https://www.who.int/news-romm/ (23. februar 2020).
  5. 5. Wang M, Cao R, Zhang L, et al. Remdesivir and chloroquine effectively inhibit the recently emerged novel coronavirus (SARS-CoV-2 ) in vitro [published online ahead of print, 2020 Feb 4]. Cell Res 2020.
  6. 6. Al-Bari MAA. Targeting endosomal acidification by chloroquine analogs as a promising strategy for the treatment of emerging viral diseases. Pharmacol Res Perspect. 2017; 5: e00293.
  7. 7. Savarino A, Di Trani L et al. New insights into the antiviral effects of chloroquine. Lancet Infect Dis. 2006; 6: 67–69.
  8. 8. Rønhold IT. Tidsskrift for den norske legeforeningen. Bli oppdatert på covid-19. http://www.tidsskriftet.no/ (Sist oppdatertt: 24. februar 2020).