Last ned pdf

Genetisk årsak til kortvarig effekt av metylfenidat

SPØRSMÅL: En voksen pasient har nylig fått diagnosen ADHD. Han startet med metylfenidat (Ritalin), og han opplever god effekt kort tid etter inntak. Effekten er imidlertid kortvarig, og ca 5 timer etter inntak av depotkapsel og 1 time etter inntak av tablett er effekten over. Er det noen genetiske variasjoner som kan føre til økt metabolisme av metylfenidat?

SVAR: RELIS har tidligere fått spørsmål om endret effekt og bivirkninger av metylfenidat hos enkeltpasienter (1, 2). Aktuelle utredninger ble sendt til spørsmålsstiller.

Det viktigste metylfenidatmetaboliserende enzym er en karboksylesterase, CESA1. Det er vist at genvarianter av CESA1 har betydning for dosering. I en studie ble det sett at pasienter med den heterozygote (Gly/Glu) varianten av CESA1 trengte lavere doser for optimal behandlingseffekt sammenlignet med homozygot (Gly/Gly) varianten. Per i dag finnes det ikke rutineanalyser som kan gi svar på om ulike genetiske varianter medfører ulik serumkonsentrasjon av metylfenidat. Hvis man mistenker at en pasient har fått bivirkninger på grunn av høy serumkonsentrasjon ved normal dose, er eneste monitoreringsmulighet å måle serumkonsentrasjonen. Dette vil kunne avdekke om pasienten har vesentlig høyere serumkonsentrasjon enn det som forventes ut fra administrert dose (1).

Tilsvarende vil gjelde for pasienter som har redusert effekt av metylfenidat. Vi har foretatt oppdatert litteratursøk og finner ikke informasjon som endrer på tidligere konklusjoner. I etterkant av forrige RELIS-utredning er det publisert en studie som viser at også varianter av andre gener (SNAP-25, SLC6A2 og LPHN3) kan føre til ulik respons på metylfenidat (3). Heller ikke for disse genvariantene finnes rutineanalyser.

Referanser