Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) sin nettside, www.relis.no, inneholder blant annet mer enn 44 000 spørsmål og svar fra RELIS Database, og mer enn 1500 nettartikler samt informasjon om kurs og fagseminar. Hvis man ikke finner svar på sitt legemiddelspørsmål ved bruk av «Søk etter svar hos RELIS», kan man stille spørsmål til RELIS via nettsiden. RELIS gjør da et dypdykk i medisinsk litteratur, noe som kan avhjelpe fastlegen og gi kvalitetssikrede svar i en hektisk fastlegehverdag.

Søke etter svar hos RELIS
RELIS Database inneholder saker fra både Norge og Sverige, nye og eldre, og man kan filtrere på ulike tema i søket og dermed tilpasse søket etter aktuell problemstilling. Eksempler på filtre er graviditet, amming, eldre, barn, bivirkninger, interaksjoner og produktegenskaper. Ved å bruke disse kan man knytte aktuell legemiddelbruk opp mot ønsket kategori. RELIS svarer hovedsakelig på pasientspesifikke spørsmål, men også på legemiddelspørsmål av mer generell karakter.

Stille spørsmål til RELIS
Hvis man ikke finner svar på legemiddelspørsmålet ved bruk av «Søk etter svar hos RELIS», eller man ønsker et oppdatert svar, kan man også stille spørsmål selv. RELIS tar imot legemiddelrelaterte spørsmål fra fastleger, og i en travel fastlegehverdag går det fint om spørsmålet formuleres kort, slik at man rekker å få det unna mens problemstillingen fortsatt er aktuell. Det er mulig å angi ønsket svarfrist slik at svaret mottas i tide før neste kontroll av pasienten. For at vi skal kunne svare best mulig, er det nyttig å vite pasientens alder, aktuell diagnose, aktuelt legemiddel med dosering og navnet på øvrige legemidler i bruk. Vi ønsker også informasjon om aktuell komorbiditet og hva som er problemstillingen. I tilfeller hvor legens spørsmål er noe uklart, tar vi gjerne kontakt for å få tydeliggjort dette. Som nevnt er det mulig å ønske svartid i skjemaet, hvor man kan angi «ikke viktig», «2–4 dager», «1 uke», «1–2 uker» eller «over 2 uker» som alternativ.

Kan man nå RELIS pr. telefon?
Hvis det haster med å finne svar på legemiddelrelaterte spørsmål, kan du ringe oss og diskutere problemstillingen, men vi vil da registrere spørsmålet på samme måte som om det kommer inn via spørsmålsskjemaet på nettsiden til RELIS. Det mest tidseffektive for legen er nok som oftest å gå rett på spørsmålsskjemaet uten å ringe først. RELIS svarer som oftest ikke ut spørsmålet direkte på telefonen, men mottar det og avtaler å sende ut et skriftlig, evidensbasert svar eller ringe legen tilbake. Som regel tar det tid å svare ut spørsmål knyttet til legemiddelbruk, men vi prioriterer saker som haster.

Sensitive, identifiserbare personopplysninger skal man ikke legge inn i spørsmålsskjemaet. RELIS omformulerer likevel spørsmålet før det legges tilgjengelig på våre nettsider, for å sikre at det er anonymisert og ikke gjenkjennbart.

Hva slags spørsmål kan man stille?
Man kan stille alle typer legemiddelspørsmål som er aktuelle i pasientbehandling. Det kan gjelde bruk av prevensjonsmidler hos en pasient med migrene, smertestillende til eldre eller legemiddelbruk ved graviditet og amming. Det kan også omhandle problemstillinger som interaksjoner mellom legemidler eller det kan være bruk av legemidler ved nyresvikt. RELIS har ressurser og god kompetanse i å søke i medisinsk litteratur og vurdere den dokumentasjonen som foreligger.

Hvordan jobber vi med et legemiddelrelatert spørsmål?
I arbeid med spørsmål gjør vi søk i medisinske litteraturdatabaser og innhenter evidensbasert informasjon fra andre medisinske oppslagsverk og databaser. Vi har tilgang til oppslagsverk som øvrig helsepersonell ikke har, for eksempel når det gjelder graviditet og amming. Basert på dette skriver vi utredninger etter oppslag i og vurdering av kilder som medisinsk faglitteratur, monografidatabaser som for eksempel Micromedex og Natural Medicines, ulike interaksjonsdatabaser, oppslagsverk som for eksempel British Medical Journal (BMJ) og UpToDate. Vi søker også etter evidens i medisinske litteraturdatabaser som PubMed og Embase. Dokumentasjonsgrunnlaget vurderes og sammenfattes i et svar som sendes til spørsmålsstiller, som oftest pr. e-post, men noen ganger via telefon.

Andre RELIS-oppgaver
Utover spørsmål- og svartjenesten drifter vi publikumstjenesten Trygg Mammamedisin (TMM), tar imot bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, skriver artikler til RELIS sin nettside og til medisinske tidsskrift, foreleser om legemidler, arrangerer RELIS fagseminar og er ute i allmennpraksis med kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP). Denne høsten og vinteren er migrenemidler tema for KUPP-kampanjen.

Fastleger kan med trygghet oppfordre pasienter til å stille sine spørsmål om legemiddelbruk under graviditet og amming via nettsiden til TMM, www.tryggmammamedisin.no. Der besvarer vi pasientspørsmål om sikkerheten ved bruk av de aktuelle legemidler under graviditet og amming, og gjør rede for dokumentasjonsgrunnlaget for bruken. Dersom spørsmålet omfatter vurdering av selve behandlingen, viser vi pasienten tilbake til forskrivende lege. Det samme gjelder konkrete spørsmål om oppstart, seponering, opp- eller nedtrapping av legemidler. TMM ber alltid pasienten om å få slike vurderinger gjort av behandlende lege, men vi vil kunne være et supplement til den informasjonen som pasienten har fått hos legen om legemiddelbruken, dersom pasienten har et utvidet informasjonsbehov. Dersom behandlende lege har tilsvarende spørsmål selv, kan disse sendes til spørsmål- og svartjenesten som omtalt ovenfor.

Bivirkningsmeldinger fra helsepersonell tas imot via webskjema på melde.no. Det er meldeplikt på bivirkninger som mistenkes som dødelige eller livstruende, de som er mistenkt for å ha gitt alvorlige følger eller uventede og nye bivirkninger som ikke er omtalt i legemidlets godkjente norske preparatomtale (SPC). Dette omfatter også mistenkte bivirkninger som har gitt vedvarende, betydelig nedsatt funksjonsevne/funksjonskapasitet. Det er videre ønskelig at helsepersonell melder bivirkninger av legemidler merket med svart trekant, samt bivirkninger som har ført til sykehusinnleggelse. Det skal meldes ved mistanke om en mulig sammenheng mellom legemiddelbruk og en pasients symptom. Det er ikke et krav at en slik sammenheng er bevist.