Produsentuavhengig legemiddelinformasjonfor helsepersonell
2017
2017
- ADHD hos gravide og ammende
- Antipsykotika og svelgebesvær (dysfagi)
- Atorvastatinindusert levertoksisitet med positiv reeksponering og vellykket bytte til annet statin
- Behandling av barnemark
- Bivirkningsmeldinger – nå og i fremtiden
- Bivirkningsrapporten 2016
- Bruk av modafinil til voksne med adhd
- Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD
- Brukere av smertestillende er mer smertefølsomme
- Bør høye doser av middels langtidsvirkende og langtidsvirkende insulin deles på flere injeksjonss...
- Bør kvinner som bruker deksamfetamin delamme?
- Diagnostikk og oppfølging av hypotyreose: Har prøvetakingstidspunkt noe å si for TSH-verdien?
- Dikloksacillin med større interaksjonspotensial enn tidligere kjent
- Dosetilpasning av guanfacin og klonidin depottabletter ved ADHD
- Engangsdose flukonazol og warfarin
- Er celekoksib tryggere enn ikke-selektive NSAIDs?
- Et KUPP til fastlegene i Oslo
- Fennikelte bør ikke gis til spedbarn med kolikk
- Fennikelte og amming
- For høyt innhold av vitamin D i kosttilskudd?
- Først tar vi Målselv, så tar vi Berlevåg: KUPP i Nord-Norge
- Gamle legemidler-nye problemer
- Gravide og ammende kan bruke triptaner
- Helicobacter pylori og resistens mot klaritromycin
- Hva kan farmasøyter i primærapotek gjøre for å bidra i kampen mot antibiotikaresistens?
- Hva kjennetegner gode svar fra legemiddelinformasjonssentre?
- Hvor effektive er egentlig SSRI mot depresjon?
- Hvor god var kartleggingen av gastrointestinale blødninger i studier av systemiske kortikosteroider?
- Hvordan kan vi endre risikooppfattelse av legemidlers fosterskadelige effekter?
- Hyperglykemi som biverknad av statin
- In vitro-fertilisering
- Interaksjonsdatabaser er nyttige verktøy
- Internundervisning om legemiddelbivirkninger?
- Klindamycin og amming – en litteraturgjennomgang
- KUPP + diabetes = Sant
- Lamotrigin – hva med gravide og ammende?
- Lavdose naltrekson (LDN): Mindre smertestillende, men uendret MS-medisinering
- Ledig stilling som leder ved RELIS Vest
- Legemiddelbruk hos eldre pasienter
- Legemiddelindusert Cheyne-Stokes respirasjon
- Legemidler og alkohol
- Legemidler uten laktose – medisinsk nødvendig for noen
- Løst og fast om antibiotika
- Metabolsk acidose (ketoacidose) og SGLT2-hemmere – fortsatt aktuelt
- Metenaminhippurat (Hiprex) som profylakse mot residiverende urinveisinfeksjoner
- Munntørrhet som bivirkning av legemidler
- Når behøves tromboseprofylakse ved flyreise?
- Når på døgnet bør man innta legemidler?
- Normal svangerskapskvalme har også uttalte konsekvenser
- Ny nasjonal retningslinje om MS – eget kapittel om gravide og ammende
- Nye studier på protonpumpehemmere og kreftrisiko
- Nyere antipsykotika til pasienter med demens – en venn i nøden?
- Ocrelizumab - et nytt legemiddel mot multippel sklerose
- Onkologiske behandlingsprinsipper: historikk og nye tilnærminger
- Paracetamol til barn
- Plantebaserte produkter - hva vet vi?
- Pollenallergi hos gravide og ammende – hva er trygg behandling?
- Rekkefølgje og tidsintervall for administrasjon av inhalasjonsmedisin
- RELIS årsrapport 2016
- Risiko ved bruk av kosttilskudd, naturmidler og lignende blant personer med demens
- Sopp- og andre underlivsinfeksjoner
- Statiner og amming
- Testosteron-gel og risiko for sekundær eksponering hos familiemedlemmer
- Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter
- Tre spørsmål om antibiotika
- Ubehagelige sannheter om selektiv bivirkningsrapportering
- Uventet bivirkning av nytt legemiddel
- Uønsket vekttap av SGLT2-hemmer mot type 2 diabetes
- Valg av prevensjon til kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS)
- Vortioksetin og graviditet
- Økt risiko for amputasjoner ved bruk av SGLT-2-hemmere?
