RELIS mottar ofte spørsmål om ulike kosttilskudd. Mange spørsmål gjelder risikoen for interaksjoner med pasientens legemidler, med ofte også hvorvidt symptomer oppstått under bruk av kosttilskudd kan være bivirkninger. RELIS mottar også hvert år bivirkningsmeldinger, hvor kosttilskudd mistenkes å være årsak til bivirkningene.

Kosttilskudd er ikke legemidler, men næringsmidler. Derfor er det ikke tillatt å påstå eller gi inntrykk av at kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter. Det er heller ikke tillatt å påstå at et balansert og variert kosthold generelt ikke gir tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler (1). Siden kosttilskudd er næringsmidler tilligger tilsynsansvaret mattilsynet. Når helsepersonell melder mistenkte bivirkninger av kosttilskudd til RELIS, vil dette likevel bli lagt inn i den norske bivirkningsdatabasen for legemidler, og deretter videreformidlet til mattilsynet, men materialet som finnes i bivirkningsdatabasen hos legemiddelverket er nødvendigvis ufullstendig når det gjelder kosttilskudd.

Det er viktig å huske at helsepersonell har plikt til å melde alvorlige bivirkninger på mistanke (2). Dette innebærer at det i mange tilfeller kan være andre forklaringer til pasientens symptomer enn legemidlet (eller kosttilskuddet) som pasienten har tatt. Når en uventet reaksjon oppstår hos en pasient som bruker et legemiddel (eller et kosttilskudd) vil det nesten alltid måtte vurderes som mulig at reaksjonen kan skyldes legemidlet/kosttilskuddet, selv om man ikke har noen annen spesifikk mistanke, eller forklaring på hvordan reaksjonen eventuelt kunne oppstå.

De to tilfellene som brukeren omtalt innledningsvis hadde kommet over, var nettopp slike tilfeller. En pasient som hadde brukt flere ulike kosttilskudd hadde utviklet leverbetennelse (hepatitt). Et av kosttilskuddene inneholdt ekstrakt av grønn te, og for slike ekstrakter er det beskrevet mange tilfeller av leverpåvirkning (3-5). Selv om de øvrige kosttilskuddene også var mistenkt å kunne ha forårsaket leverbetennelsen, ble bruken av kosttilskuddet med grønn te tillagt størst vekt. Den andre pasienten fikk hjerteinfarkt under samtidig bruk av flere kosttilskudd. Man kunne ikke utelukke at bruken av disse preparatene var av betydning, men det var heller ikke mulig å fastslå at det forelå noen sammenheng. Generelt er det en rekke faktorer som bidrar til risiko for hjerteinfarkt og det er ikke kjent hvilke andre risikofaktorer som eventuelt forelå hos den aktuelle pasienten (6).

Enkeltstående spontant rapporterte mistenkte bivirkninger er altså lite egnet til å si noe om sikkerheten til de aktuelle legemidlene/kosttilskuddene. Dersom samme type reaksjon meldes gjentatte ganger kan det likevel gi grunnlag for å undersøke produktet nærmere. RELIS oppfordrer derfor helsepersonell til å rapportere symptomer som oppstår under bruk av kosttilskudd, og som mistenkes å kunne være bivirkninger.

Det er ingen godkjenningsordning for kosttilskudd. Mattilsynet fører tilsyn ved mistanke om lovbrudd, men det er fra myndighetenes side overlatt til de som produserer, importerer og selger kosttilskudd å sette seg inn i og følge regelverket. De har også ansvar for at produktene er trygge ved den anbefalte doseringen og at de ikke inneholder helsefarlige stoffer (7). Bruk av kosttilskudd forutsetter derfor at man har tillit til at produsenten/importøren/selgeren tar dette ansvaret.

For mer informasjon om effekt og bivirkninger av kosttilskudd og naturmidler vises til tidligere artikler fra RELIS (8-10).