Norsk oppsummering av en spørreundersøkelse som har sett på norske psykiatere og bivirkninger av psykofarmaka.
Les merKan kvinner som ammer behandles systemisk med flukonazol? Gjentatte spørsmål fra helsepersonell om behandling av soppinfeksjon på brystene hos kvinner som ammer tyder på at dette stadig er en aktuell problemstilling. Med utgangspunkt i en kasuistikk vil vi se nærmere på de opplysninger og anbefalinger som finnes om flukonazol og amming.
Les merIkke mer enn halvparten av påstander i legemiddelreklame i Norge er korrekt eller relevant viser en ny studie, og forfatterne konkluderer med at legemiddelreklame derfor fremstår som en uegnet kilde for faglig oppdatering.
Les merPimecrolimus (Elidel) tilhører en ny gruppe immunmodulerende legemidler til lokalbehandling av atopisk eksem. Artikkelen tar for seg effekt, bivirkninger og kreftrisiko ved bruk av substansen, primært hos barn. Det er ikke sikkert fastslått om det foreligger økt risiko for utvikling av kreft hos mennesker ved bruk av disse preparatene, men det er grunn til å vise forsiktighet.
Les merTriptaner kan som andre analgetika forårsake medikamentuløst hodepine ved hyppig bruk. Denne artikkelen tar for seg dette problemet og behandlingen av det, samt forebyggende behandling ved hyppige migreneanfall.
Les merTannleger har på lik linje med leger meldeplikt for blant annet alvorlige legemiddelbivirkninger. RELIS ønsker å stimulere til økt rapportering og artikkelen omtaler melding av legemiddelbivirkninger til RELIS og hva som er relevant å melde, med fokus på tannleger.
Les merGinkgo biloba er et naturmiddel som brukes for å bedre blodsirkulasjonen. I denne artikkelen diskuteres blødningsrisiko og mulige interaksjoner med antikoagulantia.
Les merI Norge har vi ikke systemer som fanger opp bruk av legemidler til barn som ikke er tilpasset barn, og det er på høy tid å få dette på plass. Kronikken diskuterer bakgrunn og foreslår tiltak for å øke tilbudet av godkjente legemidler til barn.
Les merVitamin E brukes i behandlingen av barn med forskjellige sykdomstilstander. Det er ikke noe egnet preparat til barn på markedet i Norge, og man er derfor henvist til magistrell produksjon eller bruk av uregistrert preparat. Samtlige norske sykehusapotek ble bedt om å delta i en kartlegging av hva slags E-vitaminmikstur som var produsert eller utlevert siden 1.1. 2003.
Les merTelefonene ringte stadig oftere hos RELIS i 2005. Antall henvendelser til de fem kontorene økte med 32 prosent i fjor. Men fortsatt er det mange leger og apotekansatte som ikke kjenner til tilbudet om produsentuavhengig legemiddelinformasjon.
Les merI denne artikkelen er det gjennomgått hva som er kjent i forhold til bruk av Johannesurt hos ammende kvinner.
Les merUtredningen tar for seg enzymsystemet som er ansvarlig for glukuronideringen av legemidler hos mennesker; UDP-glukuronosyl transferasene. Dette enzymsytemet er sammen med cytokrom P450-enzymene de viktigste systemene vi har for å metabolisere legemidler.
Les merDokumentasjon for atomoksetin ved AD/HD gjennomgås, inkludert sammenlignende studier med annen terapi, bivirkningsprofil og interaksjonsproblematikk. Inkludert er også et addendum publisert i samme utgave av tidsskriftet.
Les merEn farmakodynamisk interaksjon mellom paroksetin og orale antikoagulasjonsmidler kan forekomme. Samtidig bruk av paroksetin og orale antikoagulasjonsmidler kan føre til økt antikoagulativ aktivitet og blødningsrisiko.
Les merFra 1. januar 2005 har Statens legemiddelverk oppfordret apotekfarmasøyter til å rapportere bivirkninger til RELIS i sin helseregion. Hensikten har vært å øke antall bivirkningsmeldinger for preparatgrupper man får lite informasjon om fra leger og tannleger.
Les merEn artikkel i siste nummer av Nordic Journal of Psychiatry omtaler en mulig assosiasjon mellom venlafaksin og astma eller en astmalignende reaksjon og diskuterer mulige mekanismer.
Les merRELIS mottar jevnlig henvendelser om SSRI (selektive serotonin reopptakshemmere) og bruk til gravide. Spørsmålene dreier seg i hovedsak om risiko for misdannelser eller andre neonatale tilstander.
Les merLangtidsbehandling med lavmolekylære hepariner gir mindre risiko for osteporose enn langtidsbehandling med heparin. Problemstillingen er vurdert i forbindelse med valg av tromboseprofylakse under svangerskap.
Les merOmega-3 fettsyrer er vist å ha antitrombotisk effekt. Her utredes mulig additiv effekt ved kombinasjon med Albyl-E.
Les merVurdering av en kasuistikk hvor pasienten er behandlet med radioaktivt jod for 20 år siden og de siste årene har vært svært plaget med munntørrhet.
Les merArtikkelen tar for seg forekomst og behandling av leggkramper i svangerskapet. I de tilfeller hvor man velger medikamentell behandling synes bruk av magnesium å være best dokumentert. Det antas at bruk av magnesium er uproblematisk dersom svangerskapet er uten komplikasjoner og man benytter de doser som anbefales for behandling av leggkramper.
Les merVi har vurdert parabeners sikkerhet og hormonelle virkninger. Parabener er en samlebetegnelse for parahydroksibensoater og brukes som konserveringsmidler i mat, kosmetikk og legemidler. Det er vist in vitro at parabener har østrogenlignende effekt, men den kliniske betydningen hos mennesker er per i dag uviss.
Les merRELIS har sett på bruk av laktulose mikstur til bruk hos laktoseintolerante personer. Laktulose mikstur fremstilles fra laktose og inneholder spor av laktose. Hvorvidt personer med laktoseintoleranse vil reagere på laktose vil være avhengig av hvor følsomme de er for laktose.
Les merArtikkelen handler om hudreaksjoner som kjent bivirkning av litium. Litium er mye brukt og har god effekt ved bipolar lidelse. Imidlertid kan hudbivirkninger som blant annet akne skape problemer for behandlingen. Spørsmålet er om medikamentet i slike tilfeller bør seponeres, eller om hudplagene kan behandles, og i tilfelle hvordan.
Les merArtikkelen diskuterer sikkerheten ved bruk av inhalasjonspreparater med glukokortikoider og beta-2-agonister under graviditet.
Les mer