Et nyfødt barn har sitringer og er urolig og irritabelt rett etter fødselen. Mor har brukt baklofen 20 mg x 3 under hele svangerskapet og man oppfattet derfor barnets reaksjon som mulige abstinenssymptomer. Man ga barnet en liten dose baklofen med god effekt. Dosen ble langsomt trappet ned og baklofen seponert da alle symptomene var borte. Mor brukte i tillegg pregabalin (Lyrica) 150 mg x 2.

Det er beskrevet i den godkjente norske preparatomtalen at baklofen bør seponeres over 1-2 uker (1). Årsaken til dette er at man ved brå seponering har sett alvorlige seponeringssymptomer, som blant annet krampeanfall, hallusinasjoner, muskelstivhet, feber og i sjeldne tilfeller rabdomyolyse, multiorgansvikt og død (2). Man vet at baklofen passerer placenta og det er derfor også mulig at det nyfødte barnet vil kunne få seponeringssymptomer som beskrevet i preparatomtalen.

Det finnes ingen systematiske kliniske studier på bruk av baklofen hos gravide. Det er i litteraturen beskrevet et fåtall av kasuistikker hvor mor har vært eksponert for baklofen enten under hele graviditeten eller i deler av graviditeten. De fleste av kasuistikkene omhandler pasienter med implanterte intratekale baklofenpumper. Ved administrasjon av baklofen i en slik pumpe gis en til fem prosent av den perorale dosen. Plasmakonsentrasjonen hos mor og barn er derfor betraktelig lavere ved bruk av intratekal baklofenpumpe enn ved peroral administrasjon. I litteraturen er det ikke beskrevet seponeringssymptomer hos barn når mødrene har hatt intratekal baklofenpumpe (3-9).

Ved peroral administrasjon hos mor vil man imidlertid forvente at seponeringssymptomer kan forekomme. I en kasuistikk beskrives seponeringssymptomer hos et nyfødt barn hvor baklofen var gitt peroralt til mor. Det nyfødte barnet fikk krampeanfall syv dager etter fødselen. Man behandlet det nyfødte barnet med baklofen og symptomene forsvant. Over en 14 dagers periode trappet man langsomt ned dosen og seponerte deretter baklofen hos barnet (10).  Moran et al. forsøkte ut fra denne kunnskapen å forebygge seponeringssymptomer hos et barn hvor mor hadde tatt 10 mg baklofen to ganger daglig under hele graviditeten. De ga det nyfødte barnet baklofen i en liten dose rett etter fødselen og reduserte langsomt dosen til 0 etter 10 dager. Barnet opplevde ikke seponeringssymptomer (11). Om det er nødvendig å behandle alle barn født av mødre som har fått baklofen peroralt under graviditeten og frem til fødselen profylaktisk, eller om informasjon om å være oppmerksom på mulige seponeringsreaksjoner er tilstrekkelig, vites ikke.

I det aktuelle tilfellet brukte mor også pregabalin under hele graviditeten. Det er hos enkelte pasienter sett seponeringssymptomer ved brå seponering av pregabalin, men risikoen for seponeringssymptomer hos det nyfødte barnet når mor bruker pregabalin er ikke kjent (12). Et søk i litteraturen ga ingen resultater som beskrev bruk av pregabalin gjennom hele graviditeten og eventuelle effekter hos det nyfødte barnet. I en posterpresentasjon ble farmakokinetiske data fra to kvinner som hadde brukt pregabalin under graviditeten presentert. Det antydes her at pregabalin passerer placenta og at den nyfødte har mindre kapasitet til å eliminere pregabalin enn voksne (13). Ut fra den svært sparsomme informasjonen som eksisterer, kan man ikke utelukke at pregabalin kan ha hatt en medvirkende effekt på det nyfødte barnets symptomer.

Da barnet opplever bedring ved reeksponering av baklofen og symptomene forsvinner etter langsom nedtrapping, vurderes årsakssammenheng mellom bivirkningene til det nyfødte barn og baklofen i henhold til internasjonale retningslinjer som sannsynlig: En reaksjon, inklusive patologiske laboratorieprøver, som skjer i tidsmessig relasjon til bruk av et legemiddel, og som lite trolig skyldes underliggende sykdom, andre legemidler eller kjemikalier, og som medfører bedring etter seponering. Krever ikke bekreftelse ved provokasjonsforsøk (14).