Hypomagnesemi ved bruk av protonpumpehemmere

Publisert  03.08.11

Hypomagnesemi er beskrevet som en kjent, men svært sjelden bivirkning av esomeprazol i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) (1). Problemstillingen har imidlertid fått en del omtale de siste tre årene, hvilket har resultert i større oppmerksomhet i fagmiljøene, og en markant økning i antall meldte tilfeller på verdensbasis for protonpumpehemmerne som gruppe (2)*. I medisinske tidsskrift er det publisert flere kasuistikker hvor det ved bruk av protonpumpehemmere beskrives:
• hypomagnesemi
• hypomagnesemiutløst kaliurese
• hypokalemi
• hypokalsemi
Det postuleres at dette er en gruppeeffekt som kan skyldes hemming av aktiv magnesiumtransport fra tarmen (3-9). For utfyllende informasjon vises også til en RELIS-utredning fra 2009 (10).

I Norge er det så langt bare mottatt to bivirkningsmeldinger med mistanke om hypomagnesemi på grunn av protonpumpehemmere. Årsakssammenheng mellom legemidlet og bivirkningen ble i begge tilfeller vurdert som mulig, blant annet på bakgrunn av usikkerhet i forhold til mulig alkoholoverforbruk.

Hypomagnesemi klassifiseres som en alvorlig legemiddelreaksjon og omfattes derfor av meldeplikten. For å sikre god kjennskap til legemidlenes bivirkningsprofil er det viktig at alvorlige legemiddelreaksjoner meldes selv om disse er kjente.

Mer informasjon om bivirkningsrapportering samt link til overvåkingslisten og meldeskjema er tilgjengelig via www.relis.no/bivirkninger

*)WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen


Referanser:
1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nexium. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 1. februar 2011).
2. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 4. juli 2011.
3. Epstein M, McGrath S et al. Proton-pump inhibitors and hypomagnesemic hypoparathyroidism.
N Engl J Med 2006; 355(17): 1834-6.
4. Shabajee N, Lamb EJ et al. Omeprazole and refractory hypomagnesaemia. BMJ 2008; 337: a425.
5. Kuipers MT, Thang HD et al. Hypomagnesaemia due to use of proton pump inhibitors - a review. Neth J Med 2009; 67(5): 169-72.
6. Cundy T, Dissanayake A. Severe hypomagnesaemia in long-term users of proton-pump inhibitors. Clin Endocrinol (Oxf) 2008; 69(2): 338-41.
7. Broeren MA, Geerdink EA et al. Hypomagnesemia induced by several proton-pump inhibitors.
Ann Intern Med 2009; 151(10): 755-6.
8. Hoorn EJ, van der Hoek J et al. A case series of proton pump inhibitor-induced hypomagnesemia [abstract]. Am J Kidney Dis 2010; 56(1): 112-6. 
9. Cundy T, Mackay J. Proton pump inhibitors and severe hypomagnesaemia [review]. Curr Opin Gastroenterol 2011; 27(2): 180-5.
10. RELIS database 2009; spm.nr. 5781, RELIS Vest. www.relis.no/database

!  Merk deg

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser.
Den enkelte lege eller tannlege er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i eventuell pasientbehandling.